I en melding onsdag skriver SAS at det har fått vite dato for domstolshøringen der selskapets rekonstruksjon skal stemmes over. Datoen er 12. juli, og stemmer aksjonærene rekonstruksjonsplanene gjennom  kan rekonstruksjonen anses som avsluttet etter dette. 

Boliden, DNB og Eksfin melder onsdag formiddag at førstnevnte investerer i underkant av 11 milliarder kroner i en utvidelse av sinkproduksjonsanlegget ved Odda i Vestland fylke.Investeringen er den største fra industrien på Fastlands-Norge på mange år, og vil øke produksjonskapasiteten fra anlegget med 75 prosent til 350.000 tonn. Det gir ellers grunnlag for 50 nye årsverk, opp fra dagens 400 ved fabrikken. DNB og Eksfin stiller med en milliard i lånefinansiering, der 250 millioner kommer fra DNB og resten fra Eksfin. Etter utvidelsen vil fabrikken stå for omlag tre prosent av verdens produksjon av sink. 

Tyske Uniper vant en voldgiftsrettssak mot den russiske gassleverandøren Gazprom.

– Av hensyn til kronekursen og den importerte inflasjonen vil derfor Norges Bank trolig gå varsomt fram med rentekutt, selv om både Riksbanken og Den europeiske sentralbanken nylig har kuttet rentene, skriver NHO i prognose- og konjunkturrapporten Økonomisk overblikk.Prisveksten er lavere enn Norges Bank har sett for seg, men lønnsveksten kommer til å bli høyere enn ventet. De to utviklingstrekkene kan tenkes å utligne hverandre. Samtidig er påslaget i pengemarkedet lavt, noe som svekker behovet for rentekutt, poengterer organisasjonen.– Samlet sett vurderer vi nå at det nå er mer sannsynlig at det blir ett enn to rentekutt i år, og at første rentekutt først kommer mot slutten av året. Imidlertid er det også en betydelig risiko for at vi får et rentekutt allerede tidlig i høst, heter det i rapporten som ble sluppet onsdag formiddag.Så langt har Sveriges Riksbank og Den europeiske sentralbanken (ESB) kuttet styringsrenten med 0,25 prosentpoeng, og det er ventet to kutt til før nyttår, tror NHO. Bank of England og Den amerikanske sentralbanken vil trolig vente med kutt til høsten.Endelig reallønnsvekstNHO-organisasjonen Norsk Industri ble enige med Fellesforbundet i vår om en anslått lønnsvekst på 5,2 prosent, blant annet med utgangspunkt i en anslått prisvekst på 4,1 prosent fra Teknisk beregningsutvalg (TBU). Siden den gangen har prisveksten kommet inn lavere enn ventet, og flere aktører – som Finansdepartementet og Statistisk sentralbyrå (SSB) – har redusert sitt inflasjonsanslag til 3,9 prosent.Det ligger dermed an til at lønnstakere flest får en reallønnsvekst på mellom 1,1 og 1,3 prosent i år, noe som sammenfaller godt med at NHOs forventninger om at det private forbruket skal ta seg litt opp igjen etter en nedgang i fjor, og i første kvartal i år på 0,7 prosent.Ikke bare vil økt kjøpekraft bidra til å støtte opp under forbruket fremover, husholdningenes tro på egen og landets økonomi er på sitt høyeste nivå på over tre år, ifølge Finans Norge. Riktignok venter NHO bare en svak vekst i forbruket på 0,4 prosent for året som helhet, før det skyter fart og skal ligge på tidligere normalnivåer i 2025 og 2026– Den viktigste driveren for forbruksutviklingen er utviklingen i inntektene. Fra fjerde til første kvartal økte den disponible inntekten nesten 6 prosent, målt i løpende priser. At mange er i jobb og at ledigheten er lav ventes å støtte opp under husholdningenes inntekter også fremover, skriver NHO.Husholdningenes forbruk utgjør rundt halvparten av innenlandsk etterspørsel og er en sentral bidragsyter i å dempe aktivitetsveksten i år.Fortsatt svak vekstSelv om det er relativ høy aktivitet og kapasitetsutnyttelse i norsk økonomi og utsiktene for husholdningene tilsynelatende er lysere enn på flere år, venter NHO at den samlede veksten i norsk verdiskaping blir nokså svak. Riktignok tar den seg noe opp fra fjorårets 0,5 prosent, men vil fortsette ligge på 1 prosent i år, ifølge prognosene.For Fastlands-Norge er veksten i brutto nasjonalprodukt – altså verdiskapingen i Norge når inntektene fra oljevirksomheten og utenriks sjøfart holdes utenfor – enda svakere. Fra 0,7 prosent i fjor er den ventet å stige til 0,9 prosent i år og henholdsvis 1,5 og 1,6 prosent i 2025 og 2026.– Det er aktivitetsveksten i Europa, og særlig i viktige handelspartnerland som Tyskland, Storbritannia og Sverige, som tynger vekstanslaget i år. Dette gir mindre drahjelp til norsk eksport, og forsterkes av tregere vekst i handelen, skriver NHO i rapporten.Av den siste medlemsundersøkelsen til NHO fremgår det fortsatt er flere pessimister enn optimister blant bedriftene når det gjelder synet på markedssituasjonen de kommende seks månedene, men andelen er minkende, fra 5 prosent i mai til 3 prosent i juni.– Strekket i laget er betydelig, med relativt god stemning i den delen av medlemsmassen som er energi- og utadrettet og derfor har tjent på bl.a. svak krone og høye eksportpriser, og på den annen side de mer hjemmerettede bedriftene, som treffes av dyrtid, økte renter, og økte kostnader grunnet svak krone, heter det i rapporten.

BBC melder onsdag formiddag at Elon Musk, på uventet vis, har gitt beskjed til en domstol i California om at han trekker søksmålet mot OpenAI og Sam Altman, et søksmål han sendte inn i februar i år.Søksmålet anklaget OpenAI og dets toppsjef Sam Altman for å bryte med førstnevntes uttalte mål om å utvikle generell, kunstig intelligens til menneskehetens beste, samt bryte med selskapets nonprofit-prinsipper ved å nettopp å prioritere å tjene penger. Musk har ikke oppgitt noen grunn til at søksmålet trekkes, hvilket skjer dagen før OpenAI skulle forklare seg.Musk, som var en av medgrunnleggerne av OpenAI i 2016 før han trakk seg ut for ¨to år sentrere, har generelt vært kritisk til selskapet som må sies å lede an i kappløpet innen kunstig intelligens.Da Apple mandag denne uken annonserte et samarbeid med OpenAI om å integrere Chat GPT i Apple's operativsystem IOS, var Musk særdeles kritisk:– Apple har ingen anelse om hva som faktisk vil skje når de levere dine data til OpenAI. De selger deg, skrev Musk i en post på X/Twitter. I vinter, som svar på Musks søksmål, la OpenAI ut en melding der nå- og daværende OpenAI-topper som Greg Brockman, Ilya Sutskever og Sam Altman meldte at Musk selv hadde vært pådriver for selskapets integrerte for-profitt-struktur, at Musk helst ville være både konsernsjef, største eier og ha kontroll over styret tilbake i 2017 og at han holdt tilbake finansiering som et forsøk på å tvinge gjennom eget ønske. På et tidspunkt ville Musk også at OpenAI skulle fusjoneres inn i Tesla, med Tesla som en slags finansiell melkeku OpenAI kunne lene seg på. I fjor lanserte Musk KI-selskapet xAI, med mål om å «forstå virkeligheten», før selskapet i november samme år lanserte chatboten Grok.

Det internasjonale energibyrået (IEA) venter at oljeetterspørselsveksten vil være på 960.000 fat per dag i år.Det fremgår av byråets månedsrapport for juni.Det er 100.000 fat lavere enn IEA anslo i rapporten for mai. Og den gang var forventningene for etterspørselsveksten allerede dratt ned med 140.000 fat fra måneden før.Denne månedens rapport kommer i et begrenset format i og med at IEA samtidig slipper en rapport med sine prognoser for 2030.Der fremkommer det at man de neste seks årene vil stå foran et stort overskudd av olje. Den totale kapasiteten ventes øke til 113,8 millioner fat per dag i 2030.Den globale etterspørselen etter olje ventes øke til 105,4 millioner fat per dag i 2030.Dette betyr at den ledige kapasiteten vil være på «overveldende» åtte millioner fat per dag om seks år.

I ferske oppdateringer av aksjonærlistene i Norse Atlantic dukker investor Christen Sveaas' investeringsselskap Kistefos opp med en post på småpene 900.000 aksjer. Verdimessig er det snakk om en heller beskjeden eksponering for milliardæren, da posten er på knappe ti millioner kroner, men antallet aksjer gir Kistefos en plass som flyselskapets 22. største aksjonær. Aksjonærlistenes oppdateringer har noen får dagers etterslep, og postene kan være endret i løpet av disse dagene. Den største reduseringen de siste dagene er det Delphi som står for, som har solgt over 760.000 aksjer.For få dager siden meldte Norse trafikktall for mai. Med en dobling i antallet passasjerer og sentrale nøkkeltall kan det være et lite lysglimt for selskapet som har slitt finansielt i hele sin levetid. 

Solcelleselskapet Otovo melder onsdag om endringer i konsernledelsen. Andreas Thorsheim fortsetter som konsernsjef, men det kommer inn tre nye personer under ham: Paulina Ackermann er ansatt som «Chief Field Operations Officer»Jean Rosado er ansatt som ny driftsdirektør (COO, Chief Operating Officer)Fabio Stefanini er ansatt som «Chief Revenue Officer»Dette er tre nye stillinger som Otovo sier at opprettes for å «konsolidere salg, operasjon og drift på tvers av selskapet». Samtidig forlater Inigo Amoribieta Otovo. Han har siden 2022 vært Managing Director for Spania, Storbritannia og Portugal. Aksjen har falt 41 prosent på Oslo Børs så langt i år, der selskapet er verdsatt til 557,2 millioner kroner. 

Next Biometrics etablerer et joint venture-selskap med sin faste samarbeidspartner i Kina, Wiser.Hensikten er at det nye selskapet skal støtte og fremme Nexts salgs- og markedsvirksomhet i Kina.Det opplyser selskapet i en børsmelding.Next driver med teknologi innen datasikkerhet for bank- og helsesektoren, blant annet fingeravtrykk- og sensorteknologi.

Riggselskapet Dolphin Drilling melder onsdag at det selger riggen «Dolphin Leader», der planen er at den skal bli resirkulert. I klartekst betyr det at den blir tatt ut av tjeneste og at brukbare deler blir gjenbrukt. Selskapet vil notere en nettopost på 5,8 millioner dollar når riggen er blitt solgt.– Avgjørelsen er et ledd i selskapets pågående strategi om å optimalisere flåten og forbedre driftseffektiviteten, heter det i meldingen. Riggen kom i tjeneste i 1987 og fikk oppgraderinger i 1997 og 2012.