Vi benytter cookies på DN.no til analyseformål, tilpasning av innhold og annonser og for å videreutvikle våre tjenester.Les mer her.

Årets avis på nett og papir!

  • Populære Søk:
  • Siste stillinger
  • Lederstillinger
Vis alle stillinger

no_topic

På kanten av stupet

USA har snart gått tom for ammunisjon i krigen mot økonomisk tilbakegang. Konsekvensen kan bli brutal, mener ekspert.



Artikkelen er lagt til i din leseliste.

Både norske og internasjonale aksjemarkeder har fått seg en real nedtur etter at de første tegnene på en mulig resesjon i USA steg til overflaten i fjor.

Da boblen sprakk i kredittmarkedet ble konsekvensene enorm kredittskvis, huspriser i fritt fall og massive tap for de store amerikanske bankene. Et av de store spørsmålene om dagen er om USA allerede er inne i en resesjon, eller om verdens største økonomi ennå ikke har kommet seg dit.

- Teknisk sett må vi ha to kvartaler på rad med negativ vekst i økonomien for å kunne betegne det som resesjon. Men er det noe mange år i markedet har lært meg er det at man ikke må følge læreboka slavisk, sier finansekspert Espen Haug i et intervju med DN.no.

Espen Haug har doktorgrad, og er blant annet spesialist på opsjonsprisingsmodeller. Han har jobbet i J.P. Morgan Chase og for flere hegdefond. Nå driver Haug for seg selv med aksjetrading, analyse og bokskriving.

Seddelpressen går for fullt
Haug peker på at den amerikanske sentralbanken i lang tid har forsøkt å unngå hard landing ved å pøse ut hjelpepakker i form av skattelette og lavere rente. Dette får i prinsippet en "seddelpresseeffekt" på markedet, der pengemengden øker.

- Om et land prøver å løse sine økonomiske problemer ved å pøse på med likviditet, og med det øke pengemengden, kan man overvurdere den virkelige veksten, sier Haug.

Den totale pengemengden er ikke enkel å måle. Det bredeste statistiske målet på penger i systemet kalles M3 og i mars 2006 bestemte den amerikanske sentralbanken seg for å slutte å måle og publisere M3. Enkelte private institusjoner og forskere har imidlertid fortsatt med egne studier for å prøve å måle nettopp M3.

- Enkelte økonomer mener at veksten i M3 i USA de seneste månedene nå er oppe i så mye som 12 til 16 prosent (på årlig basis). Om de har rett betyr dette at seddelpressen i USA nærmest går for full maskin. Bivirkningene av en slik politikk er typisk fallende valutakurs, og vi vet jo hvordan dollaren har falt betydelig fra allerede lave nivåer, sier Haug.

Eksplosiv prisvekst
En annen bivirkning er stigende priser på en rekke sentrale råvarer som mat og energi.

- Det er flere grunner til den eksplosive veksten vi har sett i energi- og matvarepriser, men en av årsakene er trolig rett og slett mer dollar i systemet, sier Haug.

Om man tar hensyn til stigende pengemengde kan den virkelig veksten i den amerikanske økonomien dermed ligge langt dårligere an en det man faktisk får inntrykk av. Bildet er imidlertid komplekst.

- Man får to effekter som virker samtidig: Den ene effekten er lavere pengemengde fordi foretningsbankene strammer inn. Den andre effekten er høyere pengemengde på grunn av tiltakene fra staten og sentralbanken, sier han.

Sterk bismak
Han tror at de statlige hjelpepakkene kan fungere en stund, men mener at bivirkningene av en slik aggressiv likviditetstilførsel er i ferd med å bli store.

- Det er stor fare for at Fed før eller siden går tom for ammunisjon, sier han.

Dersom USA i tillegg til resesjon også får økt inflasjon, såkalt stagflasjon, kan man stå overfor nye ras i boligmarkedet og spesielt aksjemarkedene, samtidig som at en rekke varer kommer til å bli dyrere.

- En positiv effekt er imidlertid at den svake dollaren ser ut til å hjelpe betydelig på konkurranseevnen til amerikanske eksportprodukter, sier han.

Risiko i bøtter og spann
Et annet viktig moment er at inntektene for mange finansinstitusjoner som også inngår i måling av økonomisk vekst har vist seg å være kraftig overvurdert.

- Mange finansinstitusjoner har solgt risiko i bøtter og spann, gjennom for eksempel såkalte subprime-lån. De har tatt gevinsten umiddelbart, og tar tapene først når de dukker opp i ettertid og gir skylden på en helt uventet situasjon. Denne situasjon bør ikke være uventet om man studerer litt økonomisk historie, sier han.

- Personlig mener jeg USA nå er på kanten av en resesjon, om ikke alt i en resesjon, legger han til.

Og resesjon rammer USA vil Europa og Norge lett kunne komme med i dragsuget.

- Etter min mening ligger de kun etter i den økonomiske syklusen. Europa og Norge har også sine egne problemer, blant annet med faren for at vi er i begynnelsen av et fallende boligmarket. Den sterke euroen og kronen kan i tillegg gjøre det vanskelig for mange eksportbedrifter, mener Haug.

Møt Espen Haug i DN Forum tirsdag 11. mars klokken 12:00. Send inn spørsmål allerede nå!